Om å brenne seg i sosiale medier

I mars i år hadde Starbucks en kampanje gående som fikk gjennomgå i sosiale medier under #RaceTogether.

Starbucks sin merkevare er basert på at de tilbyr et sted der man kan møte venner, snakke sammen og ha det trivelig. I tillegg er konseptet basert på at man får fancy kaffe fort, og med ditt navn skrevet på koppen i et forsøk på å yte personlig service. (Kaffen de selger er jo, som alle vet elendig, uansett hvilket fancy navn de setter på den.)

De ville altså starte en slik "samtale" med sine kunder om noe de mente kundene var opptatt av, og som mange, spesielt i USA, er opptatt av, nemlig rasepolitikk. De startet en kampanje der de ansatte skulle skrive "#Race Together" på kaffekoppene de solgte. Dette mente de ville sette i gang en debatt om raseproblematikk, og gjøre at Starbucks fremsto som et samfunnsengasjert selskap som er på bølgelengde med sine kunder.

Problemet var at Starbucks aldri tidligere har blitt assosiert med slike kampsaker, og fremstår for mange som et ganske aggressivt ekspanderende og profittsultent selskap som først og fremst er opptatt av å tjene penger på å selge overpriset trend-kaffe til de priviligerte som har råd til det. I  USA er dette skillet mellom fattig og rik mye tydeligere enn i Norge, og (ikke helt tilfeldig) også nokså sammenfallende med skillet mellom svarte og hvite.

Ganske raskt ble hashtaggen brukt til å påpeke renheten i Starbucks' egen melpose. Folk kommenterte at det utelukkende ble brukt hvite personer i bildene som promoterte kampanjen, den store andelen hvite personer  i lederstillinger i selskapet osv.

Kampanjen baserte seg også på at de ansatte i kafeene var dem som måtte føre denne samtalen på selskapets vegne, og i en hektisk hverdag var opplevelsen at dette var en påtvunget samtale som ingen egentlig hadde tid til å ta med kundene. Engasjementet for saken ble derfor ikke oppfattet som ekte, og Starbucks ble beskyldt for å ville profittere ved å være med på en trend.

Starbucks selv var lite synlige i sosiale medier omkring responsen fra folk. Personer som kom med spørsmål fikk ikke svar, og svært lite ble kommentert fra selskapets side. Enkelte kontaktet sjefen i Starbucks via Twitter, og hans respons var å blokkere dem. I det hele tatt var de fleste enige om at det hele var dårlig håndtert.

Kampanjen fikk noen positive tilbakemeldinger fra folk som var positive til initiativet og ønsket å delta i en slik debatt. Men analyser i etterkant viser likevel at mer enn en tredel av innleggene under hashtaggen ble kategorisert som "hat" rettet mot selskapet. I tillegg inneholdt 60% av meldingene uttrykk for en eller annen negativ emosjon.

Samtaler på Twitter der Starbucks ble nevnt økte med 196 prosent i kampanjens første døgn, og det økte med 408 prosent på kampanjens andre dag. Dersom det er slik at all PR er god PR så  vil antagelig herr duBrowa ha råd til kanel på cappucinoen i en stund til uansett.

Kilder:
http://bit.ly/1Ljwefk
http://bit.ly/1Ls2s8Y
http://linkd.in/1IjSvsv

Kampanje

Bedriften StudentTools.com planlegger å maredsføre produktene sine i en kampanje neste sommer. Omsetningen og antall registrerte brukere av produktene pleier å synke litt hvert år ved studieslutt i juni, og de ønsker derfor å holde trykket oppe ved å gjennomføre en kampanje rettet mot nye studenter som har søkt studieplass og skal begynne til høsten

Her har jeg laget et forslag til hvordan det kan gjøres:

Google Analytics på bloggen - del 2

Nå har jeg hatt Google Analytics installert på bloggen i ei drøy uke, og selv om det ikke har skjedd så utrolig mye der så har jeg brukt tiden til å bli litt bedre kjent med funksjonene man kan finne der.

Det er både imponerende og skremmende hvor mye informasjon som samles inn om besøkende, og ikke minst hva man kan finne ut og lage grafer om når det blir mange nok av dem.

Oversikten min viser utviklingen denne uka. Her har jeg kunnet følge med på hvor mange som besøker bloggen min og hvilke sider de ser på. Jeg har også kunnet finne ut hvor i verden de befant seg da de besøkte den, hvilken nettleser, OS og til og med navnet på internetleverandøren de brukte.Har man mange nok brukere kan man få tilgang til mye mer statistikk også, men så lenge utvalget er for lite er disse ikke tilgjengelige. Dettte er for at det ikke skal være mulig å utlede informasjon om et enkelt individ ut fra statistikken.

Men i dag ser jeg at grafen er ganske flat, på grunn av en voldsom topp som skjedde  på fredag 24. Dette ble jeg litt nysgjerrig på, fordi jeg publiserte ikke noe den dagen, og la heller ikke ut noen tweets eller andre clickbaits. Så hvorfor så mye aktivitet på fredag?

Svaret var referrals. Det viste seg at over 80% av trafikken til bloggen min kom fra slike referrals. Dette er egentlig trafikk som kommer til min blogg fra en link på en annen side, og det er jo dette jeg prøver å få til når jeg f.eks. informerer om nye innlegg på Twitter. Men det finnes noen skurker og banditter der ute som utnytter dette til å drive spam og annen ugagn.

Dette som skjer er at maskiner, eller egentlig programmer, som i alle fall ikke er mennesker, vandrer rundt på web'en og besøker sider. Det er flere måter disse opererer på, og jeg har ikke tenkt å lage et stort innlegg om dette, men poenget er at disse robotene genererer falske utslag på statistikken og får det til å virke som det er mer trafikk der enn det er.

Jeg grov meg dypere i Google Analytics og fant ut at denne referral-trafikken plutselig kom i økende grad, og fra enkelte nettsider spesielt. Ved å gå til "trafikk" i menyen til venstre i Google Analytics, og så til "All trafikk" og videre til "Henvisninger" får men opp en oversikt over alle referrals. 

Men noen av disse er snille referrals, f.eks. dem som kommer fra Twitter eller blogspot. Disse måles som sosiale kanaler, og telles ikke i statistikken over referrals. For å få opp bare dem som er på "the dark side" kan man klikke på "All trafikk" og så på "kanaler" og deretter klikke på "referral" i listen over kilder.

Jeg kan forsikre om at jeg aldri har linket til bloggen min fra noen forumsider på youporn, og jeg tviler veldig på at noen som vanker der skulle finne bloggen min særlig interessant. Dette var en av de største bandittene som har tukla med statistikken min denne uka. Det gjør man ikke ustraffet! 

Jeg har derfor søkt litt etter måter å kvitte seg med dette på, og tror jeg har funnet en bra oppskrift her. Innlegget gir samtidig en god innføring i ulike typer av slike banditt-bot'er og hvordan de fungerer.

Etter å ha fulgt oppskriften for å legge til filter fra denne siden og deretter fulgt oppskriften nederst på denne siden for å filtrere ut de samme bandittene fra de historiske dataene, så oversikten min slik ut:

Færre besøk, spesielt på fredagen, men mer realistisk måling av hvor interessant min blogg faktisk er. Det er liten vits i alle de fancy funksjonene i Google Analytics hvis over 80 prosent av trafikken er spam likevel.

Virksomheter i sosiale medier - Hva er målet?

Måling kan være nyttig.

Måling av aktivitet på sosiale medier kan være en kilde til informasjon om kunder, målgruppe, konkurrenter og markedet generelt. God informasjon om dette kan være nøkkelen til å planlegge og lage strategier som har større mulighet til å få med seg investorer og samarbeidsparter. Derfor er det en god ide for virksomheter å måle aktiviteten på sin tilstedeværelse i sosiale medier.

Men hva bør de måle?

Det enkleste er å måle antall venner på facebook eller følgere på twitter osv. Det er imidlertid flere problemer med å bruke slike mål som valuta, fordi det er mange måter å jukse med dette. Man kan "kjøpe" seg venner, likes og følgere på flere måter, og det finnes apper man kan bruke til å fabrikere kommentarer på tweets og innlegg osv. Danske Jacob Host Mouritzen blogger om sosiale medier og har skrevet flere interessante innlegg om dette. Et innlegg om det å kjøpe seg venner og likes finner du her

På grunn av svakhetene med å bare måle antall følgere har man etter hvert kommet frem til et begrep som kalles engasjementsrate (engagement rate) for å måle effekter av aktivitet i sosiale medier. Det er flere måter å regne ut denne raten på, men det er et regnestykke som inkluderer flere tall.

 

Engasjementsrate er ment å måle graden av aktivitet som skapes av et innlegg i forhold til antallet venner eller følgere. Det man måler er rett og slett hvor mange av følgerne som kommenterte, lite, eller delte innlegget, og det måles i prosent av alle følgerne.

Mouritzen påpeker at slike mål også er begrensede fordi de måler "offentlige" spor. Han påpeker at det er en del folk som ikke ville finne på å like eller dele noe på sosiale medier fordi det er offentlige handlinger. Dersom man kun måler dette vil man ikke vite den fulle og hele sannheten om hvor mange man treffer med budskapet i sosiale medier. Det kan også føre til at man lar dem som er villige til å legge igjen offentlige spor bli styrende for virksomhetens kommunikasjon, og kanskje risikere å fremmedgjøre en stor kundegruppe som ikke ønsker å legge igjen offentlige spor på nett.

Som et eksempel kan man jo tenke på kommentarfeltene i nettavisene. Dersom redaksjonene skulle kommunisere kun om de sakene som skaper mest aktivitet i kommentarfeltene (og noen ville vel hevde at det er nettopp det de gjør?) ville det bli en skjev vinkling på nyhetsstoffet deres, som ville føre til at en del andre lesere mister interessen.

Han foreslår isteden å måle på "rekkevidde" (reach) fremfor engasjementsrate. Her måles det mer på alle mulige interaksjoner, inkludert klikk, og tidsbruk på siden, antall unike brukere osv. Det gir en bedre indikasjon på hvem man har nådd frem til og hvor interessant de har funnet innholdet. 

En annen artikkel som også tar opp dette med tidsbruk på siden fremfor antall treff, shares eller likes er Adrianne Jeffries. Hennes artikkel i The Verge viser til en undersøkelse gjennomført av Chartbeat. De viser at det ikke er funnet noen sammenheng mellom hvor lang tid folk bruker på et innlegg og hvor sannsynlig det er at man deler det. Man er altså like tilbøyelig til å dele noe man ikke har sett på lenge nok til å lese det, som noe man har brukt tid nok på til å sette seg inn i. Dermed er ikke dette et spesielt godt mål på om man har truffet med budskapet. 

De viser at det ikke er funnet noen sammenheng mellom hvor lang tid folk bruker på et innlegg og hvor sannsynlig det er at man deler det. Man er altså like tilbøyelig til å dele noe man ikke har sett på lenge nok til å lese det, som noe man har brukt tid nok på til å sette seg inn i. Dermed er ikke dette et spesielt godt mål på om man har truffet med budskapet.

De fleste som måler aktivitet på sosiale medier virker å være enige om at det er tidsbruk som gir best indikasjon på om innholdet er bra. Til og med Upworthy, som er et nettsted som samler på ting som folk liker, deler, kommenterer og generelt på ting som går viralt på nett, har begynt å måle på hvor lang tid folk bruker på hvert innlegg. Dette skriver de om på sin blogg her. 

Hvis du leser dette har du antagelig brukt nok tid her til å ha lest det jeg har skrevet, og siden jeg har installert Google Analytics har jeg til og med målt det. 

Men jeg setter likevel pris på kommentarer, shares og likes altså!

Måling i sosiale medier

I dette innlegget skal jeg vise frem noen måter jeg har gått frem på for å finne ressurser på nett om måling og analyse av nett-rafikk. Jeg har tatt i bruk Twitter for å gjøre dette, og i tillegg abonnert på noen RSS-feeder fra folk som blogger om dette.

1. Twitter Analytics

Twitter har sitt eget analyseverktøy, der man kan se informasjon om trafikken på sin egen twitterkonto. Denne kan være interessant å følge med på. Her får man endel rapporter som sammenfatter trafikken måned for måned slik at man kan sammenligne. Mest populære meldinger og mest aktive følgere osv. kåres også. Dette kan være informasjon som er nyttig når det gjelder strategisk nettverksbygging.

2. Blogger om sosiale medier

Det finnes mange bloggere som skriver om sosiale medier, også om målinger og analyser. Jeg gjorde et søk på dette og kom frem til en liste over top 10 blogger fra 2014. Mange av dem har RSS-feeder som man kan abonnere på, og jeg valgte meg ut noen av disse.

3. Twittersøk 

Søk etter tema
Jeg gjorde søk i Twitter etter "måling sosiale medier" og "measuring social media." Dette ga flere treff på meldinger både fra personer i nettverket mitt på Twitter og fra andre.

Søk etter brukere

Jeg gjorde også søk etter brukere som het noe med "analytics." Her fant jeg flere brukere som også så ut til å skrive om dette med måling og sosiale medier. Jeg valgte å følge noen av dem.

Google Analytics på bloggen - del 1

Jeg øver videre, og denne gangen er oppgaven å installere Google Analytics på bloggen. Det er en relativt enkel prosess, men jeg støtte på noen små hindringer på veien.

Erfaringer med installasjonen

Bloggen skrives jo i Googles eget bloggvektøy, og det finnes allerede endel analyser tilgjengelig der. Jeg funderte litt på hvor jeg kunne legge inn sporingskoden, men fant til slutt ut at det går an å redigere HTML-koden på selve malen, og jeg la inn koden der.

Det fungerte ikke umiddelbart å klippe å lime inn koden, på grunn av noen små anførselstegn og &-tegn  som tydeligvis var skrevet med annen format enn det blogger forsto (måtte skrive dem i html-form). Etter litt frem og tilbake med tilpasninger fikk jeg likevel lagret uten noen feilmeldinger.

Etter at alt var satt opp, møtte jeg nok en liten skuffelse fordi ingenting vistes i Google Analytics. På selve bloggen vistes at jeg hadde hatt besøk på bloggen, men i GA var det blankt. Jeg gjorde da litt nettsøk og fant ut at det virker som om det tar en stund før registrering og sporing begynner å virke.

Dessuten viste det seg at sanntidsovervåkingen fungerte. Der kunne jeg se informasjon om den som var inne på bloggsida akkurat nå. Tilfeldigvis var det jo meg selv, så det var ikke så spennende, men det var i alle fall en bekreftelse på at det fungerte.

Om noen dager vil jeg komme tilbake med et innlegg om hvordan det har gått, og om hvilke eventuelle interessante resultater jeg har funnet.

Så, takk for besøket og velkommen igjen. Du er herved registrert!

Twitter og blogg

Twitter kan fungere utmerket sammen med en blogg. Bloggen og twitter har fordeler som utfyller hverandre, og det kan være lurt å utnytte dette. Ved å dele, eller tweete om blogginnlegg på Twitter får man gjerne flere besøk på bloggen. På den måten får man vist seg frem over mer enn 140 tegn.

Det er vanlig at folk som er aktive på Twitter også har en annen kanal på nett der de kan uttrykke seg mer fritt, og det er svært vanlig at en tweet inneholder en link til en annen nettressurs et eller annet sted. Det kan kanskje sies å være mye av poenget med Twitter å fungere som klikk-agn eller clikbait for blogger eller andre nettsider.

Det er klikkene som representerer aktivitet i sosiale medier, og det øker sjansen for at man får en dialog med andre.

Jeg for min del setter pris på å få kommentarer på det jeg skriver. Man kan alltids finne tall over hvor mange ganger blogginnlegget er besøkt, men det sier ikke noe om hvordan innholdet ble mottatt. Det kan være viktig informasjon dersom man ønsker å utvikle seg som blogger f.eks.

RSS - Bokmerke 2.0

RSS, eller Really Simple Syndication, kan være en lettvint måte å få oppdateringer fra sider man liker, uten å måtte surfe seg frem til dem med jevne mellomrom for å sjekke om det er kommet noe nytt.

Jeg har brukt RSS Feed Reader, som er tilgjengelig som en plug-in til nettleseren Chrome.
Der er det virkelig Really Simple å følge med på strømmer. Dersom man finner en side man vil følge med på, er det bare å åpne leseren ved å klikke på ikonet oppe til høyre, og klikke på pluss-tegnet. Der ligger all info du trenger allerede. Alt du da trenger å gjøre er å velge den, eller de, strømmene du vil følge.

Dersom det er kommet noe nytt på en av sidene jeg følger, vil jeg få en varsling i form av et grønt tall oppå RSS-ikonet. Tallet angir hvor mange uleste innlegg som venter.

RSS er kjekt, som privatperson, men kanskje mer enn kjekt hvis man jobber med noe som krever at man er oppdatert på bestemte områder. Da vil man sannsynligvis være for opptatt til å surfe rundt på leting etter stoff.

Dessuten kan dette være en god måte å finne tilbake til sider der man havnet ved en tilfeldighet en gang man hadde tid til litt surfing. Et vanlig bokmerke vil ikke fortelle om det har skjedd noe nytt på siden, og bør heller brukes for å finne tilbake til en helt konkret side som man f.eks. vil referere til.

Relasjonsbygging med Twitter

Som sagt må bedrifter og andre som er tilstede på sosiale medier ha en målsetting med sin tilstedeværelse der. Et enkelt svar på et slikt spørsmål blir ofte et eller annet om at man vil "være der kundene er" for å "nå ut med budskapet" til flest mulig. 

En slik tilnærming utnytter ikke mulighetene som ligger i web2.0-interaktiviteten. Det blir som å bruke nye verktøy på gamle måter, og det kan slå feil ut. Det finnes fortsatt endel bedrifter som er litt konservative når det kommer til dette, og det kan vi se på twittersidene deres. Et eksempel er Thon Hotels, Deres twitterfeed består stort sett av reklame og konkurranser, og en og annen retweet av en skrytemelding fra en fornøyd gjest. Å følge dem på twitter, noe som gjøres av ca 1200, vil trolig oppleves som et reklameabonnement. 

Her kan det tyde på at strategien er å nå ut med reklamen til disse 1200 følgerne, og kanskje prøve å øke antallet følgere gjennom å retweete positiv omtale av bedriften fra andre. En slik strategi er lite ressurskrevende og kan kanskje gi resultater, men jeg tror at med litt innsats på å skape en mer personlig relasjon til følgerne kan de få mer ut av twitter enn de gjør.

Men i forsøket på å skape personlige relasjoner kan man også gå for langt andre veien. Enkelte bedrifter bruker twitter som en mer ren klagehåndteringskanal. De kommer sjelden med eget innhold som er interessant for følgerne, og meldingene består stort sett i respons på henvendelser, ofte negative, fra publikum. 

Et eksempel på dette er Posten Kundeservice. Deres twitterfeed består av spørsmål eller henvendelser fra brukere, som besvares. 

I blant er det ikke engang referert eller lenket til spørsmålstilleren, selv om det er tydelig at meldingen er en respons på en tidligere innlegg. 

Dette blir vanskelig og uinteressant å følge, og det er også bare ca 1800 som gjør det. Følgerne her får neppe noe utbytte av å følge dem ut over at de kanskje finner igjen et svar som kan ha vært ment til dem, dersom de leter godt.

Det er ikke godt å vite hvem Eli her svarer til, men til hennes forsvar ser det ut til at hun kanskje egentlig er knyttet til en annen av Postens twitterkontoer, som prøver å nå ut til alle følgerne med pressemeldinger og info. 

Det er også et dårlig tegn at det er kun tre meldinger på et halvt år. I sosiale medier er det i alle fall et dårlig tegn, selv om man ut fra et klageperspektiv kanskje kan se det positive i at det ikke er flere.

Kunsten er nok å balansere mellom disse ytterpunktene og jobbe aktivt med å gi noe til følgerne som sørger for at de beholder interessen og kanskje sprer positivt omdømme for bedriften.

Isteden for å fokusere på å nå ut med budskap om bedriften, produktene eller tjenestene, bør man heller fokusere på og bruke sosiale medier som twitter til å få folk med inn i det sosiale rommet som twitterprofilen representerer. 

Som vertskap i dette sosiale rommet bør man sørge for at gjestene føler seg velkommen, at de ønsker å bli og at de har det bra. Det vil si at man må sørge for at de føler de får noe igjen for å ha møtt opp på festen. Det kan være at de møter interessante folk og får delta i interessante samtaler der de lærer noe eller på en eller annen måte får utbytte av å være der.

Som verktøy for relasjonsbygging fungerer twitter godt alene, men enda bedre i kombinasjon med en nettside eller en blogg. Ofte er det i slike fora at man får muligheten til å komme med substansen eller innholdet som fenger folk. Men twitter er en utmerket kanal og kan fungere som en minglesone, eller en foajé om du vil, for en slik fest.

Er det størrelsen det kommer an på!?

Nettverksbygging på Twitter

Nettverk er ikke noe som trenger å behandles med antibiotika. Tvert imot er det en av de positive bivirkningene man kan pådra seg av å ha vært sosial på nettet en kveld. 

Enten man er på Twitter som privatperson eller som en bedrift, er mye av poenget å ha et nettverk. Uansett bør man ha tenkt litt gjennom hva man ønsker å oppnå med sin tilstedeværelse i sosiale medier. Om man er der primært for å holde et øye med hva vennekretsen driver med, så er ikke størrelsen på nettverket det mest avgjørende. 

Men om man har en litt annen målsetting med twitterlivet, som f.eks. å lære noe, informere om noe, eller bringe andre folk sammen om et tema eller en sak, så kan nettverksbyggingen være viktigere. Om man twitrer som en bedrift og vil selge noe, eller vil ha gode relasjoner til gamle og potensielt nye kunder eller samarbeidspartnere er det også viktig å vedlikeholde nettverket sitt  på en god måte.

Twitter er et veldig ærlig sosialt medium. Det er ærlig i forbindelse med nettverksbygging fordi det fungerer på den måten at man egentlig sier "her er jeg, og jeg er interessert." (Dette fungerer nok litt annerledes enn på byen, selv om det nok for enkelte kan foregå nesten på den måten enkelte steder på enkelte tidspunkt i enkelte deler av enkelte byer enkelte kvelder).

Poenget er at det er lov å vise interesse, men for å vekke interesse hos andre er det som regel ikke nok. Det kan være nok i en startfase, dersom man er interessert i å møte nye folk kan man alltids vise interesse i begynnelsen.

På Twitter presenterer man seg selv gjennom profilen. Det kan være bilde, noen ord om hvem man er, eventuelle interesser osv. Det kan også være en såkalt "sticky tweet", som er en melding du kanskje var spesielt fornøyd med som kan festes til profilen slik at den vises øverst. Men for å holde på interessen til folk må man gjøre mer enn å bare presentere seg selv.

Hvordan finner man folk?

En vanlig strategi for å finne folk på twitter er å søke etter emneknagger eller #hashtags. Da vil man få opp en liste over personer som har brukt denne emneknaggen i twittermeldingene sine. Finner man noen, kan man også se hvilke personer denne personen følger og følges av, og så har du det gående en stund. 

En annen måte er dersom du finner noen som har markert noen som favoritter eller opprettet offentlige lister, som man kan abonnere på. 

Velger man å følge noen, er det ganske vanlig at de også velger følger deg. I alle fall i en stund. Enten gjør de det av ren høflighet eller fordi kotymen er slik, eller fordi de synes du virker interessant. Det blir opp til deg å holde på interessen.

Hva kan man gjøre for å holde på interessen?

På Twitter, som på byen, sjekker folk gjerne hva slags meldinger du kommer med. Det gjelder å være aktiv og levere noe jevnlig.  Man bør også markere meldingene med emneknagger eller  #hashtags for å dukke opp i søk foretatt av andre som er interessert i dette emnet. Det trenger ikke være egenprodusert, men kan også være retweeting av andres meldinger dersom du liker dem.

Faren med å drive for mye retweeting er at du blir oppfattet som en som bare "gjenforteller" og ikke har egne meninger å komme med. Det kan f.eks, føre til at folk blir mer interessert i å følge dem du retweeter enn i å følge deg.

Fordelen med retweeting er også at man får vist hvilke andre man har i nettverket sitt, og man kan på den måten vekke interesse "by assosiation." (Litt av det samme fenomenet kan man observere på byen, når enkelte prøver å vekke interesse  fra enkelte andre gjennom å fortelle enkelte historier som skjedde med "enkelte venner av seg" eller med å drive andre former for "namedropping", enkelt og greit).

Som jeg har vært inne på tidligere, kan det være lurt å inkludere bilder og hyperlenker i tillegg til emneknagger, for å få flere til å vise interesse. Twitter er et kortfattet medium, og ofte er det behov for å vise til andre sider der man finner mer informasjon. Et bilde sier jo også mer enn tusen ord sies det. (På byen kommer dette fenomenet ofte til uttrykk gjennom at enkelte prøver å få enkelte andre med seg til enkelte deler av enkelte lokaler der de kan legge ut mer om enkelte ting for enkelte).

For en bedrift som vil oppnå gode relasjoner og omdømmebygging, kan det være vel så viktig å ha aktive følgere som retweeter eller tweeter selv om bedriften til sine nettverk. Treffer man med noen gode følgere kan de ofte fungere som ambassadører for bedriften.

Men man kan ikke regne med å kunne overlate omdømmebyggingen til slike ambassadører helt uten å gjøre noe selv. Disse ambassadørene må også føle at de får noe igjen for  sitt følge. Men med en bevisst analyse av hvilke brukere som er aktive, som tweeter om bedriften med hashtager osv, og å rette twitter-tilstedeværelsen mot disse, kan man oppnå mye selv med et relativt lite nettverk av følgere.

Konklusjon

Nettverk på twitter (og enkelte andre ting?):

Strategi for sosiale medier

Denne uka har jeg grublet endel på strategisk bruk av sosiale medier. Det er noe jeg primært har grublet på fordi jeg tar et studie på HiST og sosiale medier, der dette har vært tema.

Her har jeg laget en presentasjon av den fiktive bedriften StudentTools.com
sin strategi for sosiale medier.

Hvorfor trenger virksomheter en SoME-strategi?

Sosiale medier innebærer uforutsigbarhet. Man vet aldri hva som vil skje, hvordan budskapet blir mottatt eller hvilke koblinger brukerne gjør. Altså er det ikke noe poeng i å planlegge hva som skal skje, eller hvordan andre skal respondere.

Man vet aldri hva som vil skje, hvordan budskapet blir mottatt eller hvilke koblinger brukerne gjør. Altså er det ikke noe poeng i å planlegge hvordan andre skal oppfatte oss, eller hva andre vil gjøre i sosiale medier.

Nettopp derfor er det viktig å ha en strategi for å sørge for at man selv, eller virksomheten, håndterer det som skjer i sosiale medier på en gjennomtenkt måte. Siden vi ikke kan kontrollere hva andre gjør i sosiale medier, er det viktig å kontrollere hvordan man selv opptrer.

En strategi for sosiale medier vil typisk bestå av slike "gjennomtenkinger" av forskjellige områder.  En av de viktigste områdene, etter min mening, er å tenke gjennom hvorfor man er til stede i sosiale medier, hvilke sosiale medier man velger å være tilstede i, og ikke minst på hvilken måte man velger å være tilstede.

I et tidligere innlegg har jeg skrevet om hvilke forventninger brukere av sosiale medier har, og som må innfris for at en virksomhet skal lykkes i sosiale medier. En strategi bør derfor handle om hvordan disse forventningene skal håndteres.

Typiske tema som bør dekkes i en slik strategi er :

Hva skal vi oppnå?

Hvem skal vi nå?

Hvordan få målgruppen med?

Bedriftens nettpersonlighet

Valg og integrering av sosiale medier

Lansering og drift

Hva man bestemmer seg for på hver av disse områdene vil avhenge av hva slags type virksomhet man driver. På mange måter henger de også sammen og avhenger av hverandre. F.eks. vil svaret på spørsmålet "hvem er målgruppa?" påvirke hva man bestemmer seg for på "hvordan få målgruppa med?"

En av dem jeg har fulgt denne uka er @AnnTran_, som har noen tips om hvordan man får flest med seg på Twitter. Hun har lagt ut et innlegg med endel konkrete tips for bruk av sosiale medier innen markedsføring. Innlegget peker til en artikkel av Neil Patel som handler om hvordan man når flest og best følgere på twitter. Dersom målet er å nå ut til flest mulig bør man f.eks. inkludere bilder, bruke linker og #hashtags. Dette øker sjansen for at folk klikker og følger.

En annen jeg fulgte denne uka er @GuyKawasaki, som er svært produktiv på Twitter. Blant de mange innleggene han la ut fant jeg et som ga et interessant innblikk i hvilke hjelpemidler man kan bruke for å være tilstede i de sosiale mediene man ønsker, så ofte som man ønsker. Innlegget peker til et blogginnlegg på LinkedIn, som nevner endel verktøy man kan bruke for å spare tid når man skal drifte virksomhetens tilstedeværelse i sosiale medier.

Kawasaki sitt innlegg handler om hvordan man teknisk kan poste innlegg i flere sosiale medier samtidig, og opprettholde en tilstedeværelse som oppfyller forventningsfaktorene. Men det er også viktig å ha tenkt gjennom hva og hvordan man skriver om eller til noen. Dette er det man kan kalle bedriftens nettpersonlighet. 

Selv om det er bedriften som er tilstede i sosiale medier, vil det være mennesker som skriver innholdet. Mennesker er emosjonelle skapninger og det viser seg at endel mennesker finner utløp for sine negative følelser nettopp i sosiale medier. Av en eller annen grunn ser det ut til at folk opplever et fenomen som  @AnnTran_omtaler som keyboard courage når de logger inn i sosiale medier.  

Det er viktig at bedrifter har tenkt gjennom hvordan de håndterer kritikk i sosiale medier, inkludert det som går over til usaklig sjikane. 

Det hjelper ikke å ta til motmæle med samme usakligheter, selv om man får veldig lyst.  Ikke engang dersom man gjør det i private meldinger. Det er ingenting som hindrer mottakeren fra å poste meldingen ut igjen på åpent nett (kanskje nettopp det han var ute etter).

Skal man delta i diskusjonen, og det er ikke alltid man bør gjøre det, bør man opptre diplomatisk og holde seg til fakta.

Når det gjelder meldinger man selv legger ut mener @AnnTran_ at man bør holde emosjoner og meninger som kan avskrekke noen unna. Man bør ha fakta å støtte seg til, og linker til disse.

Man bør også huske på at det man må stå til rette for er det man sier selv, og hvordan man håndterer det andre sier. Det andre sier må de stå til rette for. 

Derfor er det lurt for bedrifter å ha en strategi for sosiale medier!

Fem dager på Twitter

De fem første dagene i mars har jeg fulgt tre nye personer hver dag, for å se hva som skjer.
Primært har jeg valgt personer som har dukket opp i søk etter #SoMe, #sosialemedier,
#SocialMedia eller lignende.

Følge #SoMe på Twitter i fem dager:

Dag1:

Jeg har blitt følger av Ingeborg Volan, Sjef for sosiale medier i NRK, Sosiale Medier Norge, 

som serut til å handle om sosiale medier i Norge, via sosiale medier, og

 SosialeMedierEliten, som dekker den norske bransjen innen SoMe.

Disse dukketopp ved søk på sosialemedier. De skrev ikke nødvendigvis noen innlegg 

akkurat i dag, men det var i dag jeg søkte på sosialemedier.

                                                                                                                                                              

Dag 2:

I dag har jeg begynt å følge Chris Brogan, Guy Kawasaki og Gary Vaynerchuck. Fant 

dem ved å søke på Google etter folk som twittrer om sosiale medier.

                                                                                                                                                               

Dag 3:

I dag fant jeg en artikkel i Forbes, som listet opp 50 personer med mest innflytelse på 

sosiale media i 2013. Valgte å følge de tre øverste. Jessica Northey, som tydeligvis 

mener hun er litt gal? (CRAZYish??), Ann Tran, som ser ut til å reise luksuriøst mens 

hun tweeter, og Sean Gardner som selger mye bøker om suksess med sosiale medier.

PS: Begynner å merke at en del folk begynner å følge meg av en eller annen grunn….

                                                                                                                                                                        

Dag 4:

I dag bestemte jeg meg for å følge tre personer foreslått av Twitter:

Vet ikke om disse folka egentlig tvitrer om sosiale medier, men av en eller annen grunn 

mener tydeligvis Twitter at jeg bør følge disse. Jeg går ut ifra at disse forslagene ikke er 

helt tilfeldig valgt? De jeg valgte å følge var Tim O'Reilly, David Pogue og Eric Schmidt.

Stadig flere meldinger om at folk har begynt å følge meg.

                                                                                                                                                                    

Dag 5:

Valgte å følge tre av de personene som har valgt å følge meg. Etter at jeg begynte å følge 

folk som hadde en eller annen forbindelse til sosiale medier har det dukket opp mange 

som har begynt å følge meg. Jeg valgte tre av dem, som nevnte sosiale medier i 

beskrivelsen om seg selv.

De tre utvalgte denne gangen ble DianeGonzalesCibrian, Jennifer Manteca og fopelogbook.

Twitter

Jeg er i gang med faget Sosiale medier ved HiST, og har akkurat begynt med twitter.

Er i utgangspunktet ikke noe stor fan av sosiale medier på privat basis, og ting kan tyde på at det kan være gode grunner til det. Men som med så mye annet kan det være en god idé å lære seg litt om teorien og om hvordan det skal gjøres, før man kvitrer på seg hodepine og stressnakke.

Får satse på at jeg lærer litt om hvordan fuglene kvitrer her på twitter utover våren.

Min twitterprofil finner dere under navnet @espenbjornsen.

Dystopi om blogging

Artig video om farene med for mye inkompetent rosa-blogging....

Forretningsmessig bruk av sosiale medier

NRK-BETA

I dag har jeg lest om "Forretningsmessig bruke av sosiale medier." Det er interessant å lese om hvordan det er annerledes enn å bruke sosiale medier som privatperson. Det stilles andre krav og leserne, følgerne, kundene har andre forventninger.

Clara Shih (2010) kommer med en rekke forventningsfaktorer som stilles til bedrifter som vil være tilstede på en god måte i sosiale medier. Jeg vil trekke frem denne bloggen til NRK, som et eksempel på en blogg fra en bedrift som har et godt grep om disse forventningene.

1. Troverdighet. Det er flere forfattere av bloggen, likevel mener jeg at de gjennom bloggen fremstår med troverdighet som en allmenkringkaster som har som hovedoppgave å produsere og levere innhold til et bredt publikum. "Mange bedrifter oppnår dette gjennom å la mange meninger komme uredigert til orde.." Dette er nettopp det NRK skal være og gjøre, og jeg synes dette reflekteres gjennom bloggen på en god måte.

2. Gjennomsiktighet. Akkurat dette innlegget er et veldig godt eksempel på det. Her lar forfatteren oss få innsyn i hvilke prosesser de har hatt "på bakrommet" om dette med tilstedeværelsen i sosiale medier.

3. Åpenhet / Medvirkning. I det nevnte innlegget etterspørres også innspill direkte fra leserne på hvordan de kan forbedre seg. Det er også mange som svarer på innlegget, og ikke alle er positive.

4. Rask respons. De fleste som kommenterer innlegget (og andre innlegg) får respons innen et par timer. Dette gjelder også for folk som er kritiske, frem til et visst punkt. Når kommetarene blir usaklige og ufine, får de lov å stå der uten at man går i videre dialog med dem.

5. Langsiktighet. Jeg synes også at dette er tilstede gjennom utdraget fra strategien de har for sosiale medier. Denne er delt gjennom en slideshare i bloggen, og viser at de har planer for dette også på lengre sikt.

For øvrig synes jeg denne bloggen ofte har interessante innlegg om tema som er relevante for en IT-student. Selve navnet BETA henspeiler jo på noe eksperimentelt og uferdig som man ønsker innspill på, som når programvare slippes i betaversjoner. De har også en liste over hvilke andre blogger som forfatterne av denne bloggen leser og følger med på, som jeg liker godt:

itfag-bloggen

Som en del av studieopplegget i faget "Sosiale medier" skal jeg skrive litt om bloggen blogg.itfag.hist.no

Denne bloggen handler om IT-studiene som tilbys ved HiST. Innleggene er ofte skrevet som informasjon om, eller markedsføring av enkelte fag som tilbys nettbasert.

Eks1: http://blogg.itfag.hist.no/category/studier-2/

Eks2: http://blogg.itfag.hist.no/2014/08/27/okonomi-it-sant/

I tillegg dukker det opp innlegg som omhandler andre tema som It-studenter antagelig vil ha interesse av, f.eks. tips om nyttig programvare, eller om tema som lærerne mener studentene burde hatt mer interesse av: http://blogg.itfag.hist.no/2011/08/16/video-tips-til-studieteknikk/

Leserne er i stor grad studenter eller potensielle studenter som ønsker informasjon om tilbudet, eller å få et inntrykk av hva studiene og fagfeltet handler om. Innleggene er skrevet av de ansatte ved AITeL. Det er enkelte ansatte som er mer aktive forfattere enn andre, og frekvensen av nye innlegg tyder også på at det kreves litt overtalelse for å få andre til å skrive innlegg.

Bloggen er basert på wordpress som krever installasjon og publisering på en server. Begrunnelsen for dette kan sikkert handle om både funksjonalitet og kontroll med hvor innholdet befinner seg.

Det jeg ser som er forskjellig fra Google's Blogger er at det ikke er så enkelt å finne frem til tidligere innlegg. I Blogger er tidligere innlegg synlige med tittel i en trestruktur i høyremenyen. På itfag-bloggen er tidligere innlegg kun gruppert etter publiseringsmåned (Arkiv), og klikker men på en måned kommer alle innleggene opp etter hverandre med nyeste øverst. Dersom innleggene er lange blir det en del scrolling for å lete etter eldre innlegg.

Litt lite informativt arkiv vanskeliggjør utforsking etter spennende titler

Det samme gjelder for tag'er eller merker. Dette er merkelapper som kategoriserer innleggene etter tema, f.eks "Data og teknologi." Jeg kan se at det per i dag er 63 innlegg som er merket med denne tag'en. Jeg kan ikke se titlene på disse innleggene noe sted, og vis jeg vil se det første innlegget med denne tag'en kan jeg risikere å få senebetennelse i scrolle-fingeren :-)

Denne organiseringen av innlegg kan kanskje også forklare det relativt lave antallet kommentarer? Det kommenteres kanskje mest mens det aktuelle innlegget er synlig som nyeste innenfor sin tag/måned? Når det kommer andre nyere innlegg dyttes de eldre nedover, og det blir en større terskel å finne dem, for ikke å snakke om kommentere på dem.

Første innlegg i nyoppretta blogg

Heisann.

Oppretta blogg...ja!

Som student ved HiST skal jeg dette semesteret skrive blogg om sosiale medier. Dette er en del av kursopplegget i faget som heter Sosiale medier, og jeg har valgt å gjøre det i Blogger.

Her kommer det altså noen mer eller mindre velvalgte ord om dette etter hvert.

Kanskje det kommer andre ting også, hvis jeg får dreisen på dette etter hvert.